1. |
||||
Og nok en spør meg om jeg ikke
vil bli hos dem og finne land
leve lykkelig resten av livet
så jeg drar vekk så fort som jeg kan
For mitt hjerte vil være der ute
der togene suser forbi
et sted ingen stopper
et sted med en havn
et sted skipsklokker klinger sin dype melodi
et sted der folk kommer for å glemme sitt navn
Jeg kjører sørover i tåke
som tildekker frontrutens seil
når jeg tenker meg om kan det være
den billige whiskyens feil
Og jeg kjører som en gal der ute
der togene suser forbi
et sted ingen stopper
et sted med en havn
et sted skipsklokker klinger sin dype melodi
et sted der folk kommer for å glemme et navn
Passasjerssidens speil er vekke
jeg kan ikke se hvor jeg har vært
bremsene virker heller ikke
og å kjøre har jeg aldri lært
Men mitt hjerte vil være der ute
et sted togene suser forbi
et sted ingen stopper
et sted med en havn
et sted skipsklokker klinger sin dype melodi
et sted jeg kan komme for å glemme ditt navn
|
||||
2. |
Forlis
03:10
|
|||
Himmelen er tung og mørk
Det blåser opp til storm i øst
Havet lover ingen frelse
For de syv og søtti arme sjeler
fanget her ombord
Som ikke annet gjøre kan enn å vente
Hundre mil fra hver en havn
Når vindens uling setter inn
Havet gir ingen nåde
Til de syv og søtti mørke sjeler
uten lengsel
Som aldri har langt bønnens ord på sine lepper
Rop ikke så høyt mitt barn
Det er ingen som kan redde deg
Du burde valgt den smale sti
Du burde valgt den brede vei
For alle dem som sitter her, er fortapte alle og enhver
Dette er din siste reise
Redd seg den som reddes kan
Her finnes knapt et håp ombord
Havet åpner sine armer
Og hun gjør ingen forskjell på rotter eller menn
Nei hun gjør ingen forskjell
På rotter eller menn
Bølgene bruser som lyden av en mektig foss
Og klokkene de ringer, men ikke for å ære oss
Ingen roper herrens navn
når vi kaster oss i Draugens favn
Og ender vår siste reise
|
||||
3. |
Engler over isen
02:45
|
|||
Det går engler over isen kalde drag i nattestid
finn en sti som aldri svinger, finn et tog som går forbi
Jeg vil alltid gå tilbake, finne veien dit du er
men på stien som jeg følger, ingen engler treder der
Du må ikke se tilbake du må holde blikket rakt
forbi stemmer som vil lokke til å sky hva du har sagt
For du vet at når du snur deg vil din kjære være vekk
denne drøm i lys og skygge, dette mareritt i blekk
Alt jeg skriver kan ei redde den jeg en gang diktet for
den som gav min stemme vinger den som gav meg styrke når
alt var tapt og jeg i mørket mistet veien sang du rent
den jeg aldri kunne se klart før jeg så var det for sent
Selv om alle mine tanker mine sanger var til ham
var mitt blikk mot folkemengden, ville dødd i deres favn
for hva var vel denne ene mot tilbedelsen fra dem
og en scene ble mitt alter og en strofe ble mitt hjem
Og mitt hjerte går i togtakt lengter ut og du forstår
at en engel over isen sprer en skygge der jeg går
|
||||
4. |
Aldri dag, aldri natt
03:40
|
|||
Regnet under gatelykter glitrer
underlig undrende flakkende støv
i lyset dansende skjærende døvstumme dråper som stille forsvinner før de treffer bakken under lyset
Aldri blir det natt og aldri dag vi lever i skumringstimens nederlag
Prøv å form en sang, en sang av lykke
når ordene glipper og alt går galt
til du i vin finner det genialt og tror det som den gangen ble deg fortalt, at du selv var veien og lyset
Og tenk på den som ventet på ditt ord
på det du trodde du sa å så klart
fordi du sang til verden skjønt og vart men for den du sang til var det knapt hørbart, si det nå til regnet og lyset
Om du skulle våkne opp om natten
skjelvende ensom og lammet av frykt
så vit du er elsket av en forrykt som aldri vil hvile men bærer sin lykt og sitt hjerte langt vekk fra lyset
Å la meg våkne, våkne i mørket
våkne når kvelden såvidt har begynt
og et minne om sangen svinner tynt
der lyset fra husene skinner i stedet for stjerner
En gang blir det natt og en gang dag og da slutter skumringstimens selvbedrag
|
||||
5. |
Elasmotherium
04:19
|
|||
Det kommer et dyr
over savannen
med et to meter langt
horn midt i pannen
med beina laget
av armert betong
og tykkere hud
enn en panservogn
En festning laget av
horn og panser
som står i hjørnet
og aldri danser
Kan splitte en stein
Slå en mammut i hjel
Men ikke bluesen
i sin egen sjel
Elasmotherium er ensom
der på savannen
Mammuten dro sin
vei med en annen
Med halen mellom bena
går han forbi
og forsvinner i en urtids-
melankoli
|
Fredsbevegelsen Fyllesjuk i Folkedrakt Norway
Fredsbevegelsen Fyllesjuk i Folkedrakt er et band som spiller musikk slik vi mener den skal være. Vi liker å tenke at vi også er en idé og en musikalsk frigjøringsbevegelse.
Contact Fredsbevegelsen Fyllesjuk i Folkedrakt
Streaming and Download help
If you like Fredsbevegelsen Fyllesjuk i Folkedrakt, you may also like:
Bandcamp Daily your guide to the world of Bandcamp