1. |
||||
Mine damer og herrer, kjære venner
må jeg få bede om
et øyeblikks stillhet
fyll I glassene
og hør på hva jeg har å si
Jeg har fattet en tung og viktig beslutning
og den trer I kraft I morgen den dag
Min tid er over
her på moder jord
Det er på tide at jeg drar
Så hev glassene for oss
og for alle som har elsket
En skål for hver en dåre
som gjorde som vi
For villskap og råskap og lidenskapens lys
Livet ekke mere verdt enn når du vet at du skal dø
Denne planet er, intet sted for
drømmere som oss
Vi har stått på I motgang
-pisset I motvind-
Mot vindmøller må selv den tapreste gi opp
Da jeg var pengelens og rotløs
nådeløs og troløs
redningsløs og skjødesløs
så var jeg aldri venneløs
Dette er en hyllest
-ja, kall det hva du vil-
Til alle dem som sto meg bi
Da gikk gikk meg vill
Så hev glassene for oss
og for alle som har elsket
En skål for hver en dåre
som gjorde som vi
For villskap og råskap og lidenskapens lys
Livet ekke mere verdt enn når du vet at du skal dø
Ærede familie og venner
vi er samlet her idag
For å ta farvel med en drukkenbolt og tølper
som levde hver eneste dag.
Så hev glassene for oss
og for alle som har elsket
En skål for hver en dåre
som gjorde som vi
For villskap og råskap og lidenskapens lys
Livet ekke mere verdt enn når du vet at du skal dø
For du vet
Ja du vet
Du vet at du skal dø
|
||||
2. |
Etter frosten
04:46
|
|||
Tvilen skriker som i skinner under toget gjennom frosten
Landskap driver der bak hinner lagt på rutene av frosten
Sakte minskes de i mørket mens det usagte blir stort
Byen der du lever svinner ut til snødrivet og frosten
Forbi siloer i natten tomme hus med knuste ruter
Tas jeg bort før jeg besinner meg og går ut der i frosten
For du venter på å vekkes av en sterkere enn meg
En som søker ut og finner veien til deg gjennom frosten
Gjennom krattet du har skapt deg gjennom år av hat og svik
Der det glitrer, stråler, skinner skjønne roser skapt av frosten
Arabeske tornegrener og en duft av evig grønt
Klare milde farger spinner nette mønstre skapt i frosten
For vakre for å hugges ned og knuses av de gode
Av velmenende heltinner som vil redde deg fra frosten
Blod gir dybde til det røde i det skarpe blomsterhav
Du er trygg der mellom minner høyt i tårnet midt i frosten
Som i søvne ser du noen nærme seg men stoppe opp
Og den frykt du har forsvinner tar med håpet ut i frosten
Og jeg velger selv å stå i det sublime med en skrekk
For at noen andre vinner frem og når deg gjennom frosten
Som vil klare legge øde denne skjønnheten av sorg
Men når sommersolen rinner smelter roser skapt av frosten
Kan du høre isen synge er du like redd som meg?
|
||||
3. |
Nordavindsvalsen
04:17
|
|||
Det blåser kaldt gjennom byen inatt
En vind gjennom marg og ben
Han holder tett om kappe og frakk
Tør knapt gå alene
Hva er det som knuger ditt hjerte, min venn,
i denne sene time?
Ekkoet mellom husene her
av skritt som ikke er dine?
Hvem er det som hvisker i skyggene der?
Det er nordavinden, som har deg så kjær
Du våkner om natten, skjelven og svett
Var det døden som strøk ved din panne?
Eller var det vekten på ditt bryst
av ord som ikke var sanne?
Hold godt rundt henne som sover søtt
Den uskyld ved din side
For henne du elsker er kun kjøtt og blod
men jeg er evig om du ei er tro
Hvem er det som hyler om hjørnene her?
Det er nordavinden som har deg så kjær
Å sjømann, heis dine seil med gru
Be til din gud, om du har en
For jeg er hver bølge, hvert vindkast og du
er min fangst, og jeg tar den.
Jeg fulgte deg kjærlig fra dåp til grav
Løftet du brøt var min eneste krav
Hun står der på stranden med bølgende hår,
men minnene falmer når årene går
Hvem er det som leker i bølgene der?
Hvem er det som hvisker i bruset der?
Hvem er det som synger i stormen der?
Hvem er det som brøler i stormen der?
Det er nordavinden som har deg så kjær
|
||||
4. |
Siste stikk
02:49
|
|||
Her er kun tomhet
Himmelen er for stor
for den som søker
roten til mitt falske ord
Den jeg forrådte
Den jeg forlot
Du er det eneste
jeg famler mot
I valget mellom deg og ham
tok jeg det verste fra begge to
Grunnen som du treder
er stenket av mitt hjerteblod
Alle vet hvem som tok det siste stikk
Mitt ene fyrtårn er ditt spotske blikk
Jeg driver fritt i tåken i ditt sinn
Åpne vinduet og slipp meg inn
Alt er stille
Her høres intet ord
Omkring fornemmes kun
lukten av fuktig jord
Her i glemsel
hva ville jeg vel gitt
for å høre
lyden av dine skritt
Du var lerretet
jeg malte mine drømmer på
Under det ditt sanne jeg
og alt jeg nektet å forstå
Alle vet hvem som tok det siste stikk
Mitt ene fyrtårn er ditt spotske blikk
Jeg driver fritt i tåken i ditt sinn
Åpne vinduet og slipp meg inn
|
||||
5. |
||||
Får jeg låne din psykose
Bare for en liten stund
Det hadde vært en lettelse
I grunn
Får jeg låne din psykose
Den er spennende og fin
Men i lengden er den
Sikkert ikke sunn
Jeg er lei av å ta ansvar
For suksess og lykke selv
Jeg orker ikke styre mer
Med det
For det er et jævla mas
Med alt som hører livet til
Det må da vel de fleste
Kunne se
Jeg skal gjøre allting halvveis
Alltid stykkevis og delt
Men personligheten min
Er visstnok hel
For de kunne ikke finne
Noen virkelig defekt
Jeg er frisk og uten skade
På min sjel
Jeg har vært hos psykiater
Psykolog og pyskopat
De klappet meg på hodet
Og lot meg gå
Men det hadde vært så fint
Å være littegranne sprø
For hvem skal legge merke
Til meg nå?
Så får jeg låne din psykose
Kanskje fram et år i tid
Eller noen dager
En og annen gang
For det ække noe stas
Å være vanlig deprimert
Jeg skulle gjerne vært
Litt interessant
|
||||
6. |
Nordstjernen
03:50
|
|||
Jeg får ikke sove i lyset fra broer som brenner
Du er alltid en del av mitt liv uansett hva som hender
Det hender jeg våkner om natten og ikke får sove igjen
Det hender jeg ligger og maner frem minner om den gangen du var min venn
Det hender jeg savner å ha noen med, en som ser på verden i fra samme sted,
som ser verden sånn som den egentlig er og har vett til å la den i fred.
Nordstjernen lyser for oss inatt
for alle der ute som er forlatt
som styrer i mørke men kjenner sin vei
og aldri vil vike fra den
Nordstjernen lyser for oss i natt
for alle der ute som er forlat
som styrer i blinde men vet hvor de skal
så aldri si aldri igjen
Jeg håper at hjemmet du bygger vil gi det du trenger av ly
Jeg håper at stiene der vi har funnet vår livsvei skal krysses på ny
Jeg håper du en gang lytter til meg, til den siste sangen jeg synger for deg
før vi fortsetter videre på hver vår vei
og lar fortiden hvile i fred
Nordstjernen lyser for oss inatt...
Tenk på meg, tenk på meg bare en gang før du sover
jeg holder som deg alltid alt det som jeg aldri lover
Kom til meg kom til meg bare en gang om i drømme
jeg vet at du hører til her og ikke vil rømme
Jeg savner deg savner deg savner deg mer enn du aner
vi deler så mye, så mange dårlige vaner
Jeg får ikke sove i lyset fra broer som brenner
Du er alltid en del av mitt liv uansett hva som hender
|
Fredsbevegelsen Fyllesjuk i Folkedrakt Norway
Fredsbevegelsen Fyllesjuk i Folkedrakt er et band som spiller musikk slik vi mener den skal være. Vi liker å tenke at vi også er en idé og en musikalsk frigjøringsbevegelse.
Contact Fredsbevegelsen Fyllesjuk i Folkedrakt
Streaming and Download help
If you like Fredsbevegelsen Fyllesjuk i Folkedrakt, you may also like:
Bandcamp Daily your guide to the world of Bandcamp